Kenneth Arctander Johansen ny daglig leder i RIO

Etter en grundig prosess har styret i RIO besluttet å tilby stillingen som daglig leder til Kenneth Arctander Johansen. 

Kenneth har jobbet i RIO siden 2013, har brukererfaring, er faglig sterk, og har god erfaring med politisk påvirkning på rusfeltet.  

Styret er svært fornøyd med at Kenneth tar utfordringen med å jobbe for at RIO skal være en brukerorganisasjon som får gjennomslag for viktige saker, og som har et godt omdømme.

Kenneth tiltrer stillingen som daglig leder den 1. februar.

Legger ned RIO ReStart

Faksimile fra Fædrelandsvennen 2.7.2019

KRISTIANSAND: – Dette er trist og vemodig, men vi har levd fra hånd til munn hvert eneste år. Da vi ikke lengre kunne få statlige prosjektmidler kom tilbudet inn på statsbudsjettet, men falt senere ut igjen, sier prosjektleder Bente Røstad i Rio Restart.

Siden oppstarten i 2012 har nesten 80 personer vært innom tilbudet. Ifølge Bente Røstad er 65 av disse i dag i arbeid eller i skole.

– De siste månedene har vi måttet si nei til nye elever, da vi så hvor dette kunne ende. De sju elevene som nå var inne hadde sin siste dag på fredag, sier Bente Røstad.

Arbeidstrening

Rio Restart har gitt arbeidstrening til personer som har gjennomført rusbehandling eller soning, og som trenger hjelp til overgangen til et nytt liv. Organisasjonen har hatt et tett samarbeid både med Bragdøya Kystlag og arbeidsinkluderingsbedriften Varodd.

– Jeg mener det er en stor tragedie at vi nå må gi oss. Når omtrent alle behandlingstilbud blir kortere, blir behovet for ettervern bare større og større. Våre elever har vært hos oss fra seks måneder til et par år, sier Bente Røstad.

De ansatte i prosjektet: Jenny Beate Kjønnås, Stephanie P. Øverland & Bente Røstad

Ny organisasjon

Selv ser hun på arbeidet med å hjelpe tidligere rusmisbrukere tilbake til samfunnet som sin livsoppgave, og kan fortelle at de har etablert den frivillige organisasjonen Bragdøya Recovery. Målet er å videreføre tilbudet til Rio Restart i en eller annen form.

Dianova lanserer «Human Empowerment»-kampanjen

Barcelona, 21. juni 2019: I anledning av den internasjonale dagen mot narkotikamisbruk og ulovlig handel lanserer Dianova «Human Empowerment»-kampanjen. Rio er assosiert medlem i Dianova International. Kampanjen har som mål å øke bevisstheten rundt problemer kvinner møter når det kommer til stoffmisbruk, og behovet for å fremme et helhetlig perspektiv på behandling av avhengighet basert på myndiggjøring av individet. Gjennom ett enkelt konsept, «human empowerment » – myndiggjøring av mennesker, tar kampanjen opp tre faser: Fase 1, «ta tilbake ens evne til å velge, akseptere og omfavne livet»; fase 2, utdanning og livsferdigheter; og fase 3, å ta tilbake kontrollen over eget liv og individuell utvikling.

Kampanjen vil også oppfordre myndigheter og privat sektor til å sørge for midlene som trengs til å utvikle programmer som passer forskjellige menneskers behov. Den retter søkelyset spesielt mot koblingen mellom kjønn og avhengighet, og spesifikke behov kvinner har når det kommer til behandling og rehabilitering.

Problemer med alkohol og andre rusmidler har spredd seg dramatisk, og ingen land er immune for den betydelige menneskelige og økonomiske kostnaden de medfører. De fleste land har flere støtte- og behandlingstjenester for disse problemene, men det kreves mye for å tilpasse disse etter forskjellige menneskers behov.

Kvinner berøres spesielt av ulikhet i tilgang til behandlingstjenester. Kvinner med avhengighetsproblemer er ofre for fordommer og diskriminering. De stemples ikke bare som brukere av alkohol eller andre stoffer, men også som feilende i rollene som mødre og koner. Effekten av dette doble stigmaet er klart: Bare én av fem som får behandling er kvinner!

De fleste behandlingsressursene er også utilstrekkelige. De er basert på et androsentrisk perspektiv som ikke tar hensyn til kvinners behov. Dette resulterer i at mange kvinner som starter et behandlingsprogram rapporterer at de føler seg engstelige og umotiverte. Etter at behandlingen er over, har de også større sjanse for tilbakefall på grunn av en mangel på sosial støtte, økonomiske problemer eller vanskelige boforhold.

Dianova fremmer bruken av kjønnsresponsive programmer for kvinner med rusmiddelsykdommer, som integrerte tjenester med et bredt spekter av tjenester som familierådgivning, rettshjelp og arbeid- og yrkesopplæring. I tillegg må disse programmene tilrettelegges kulturelt, og ha videre programmer for gravide og kvinner med barn.

Dianova mener at jenters og kvinners rettigheter er fundamentale menneskerettigheter, og at det haster med å øke bevisstheten rundt problemene kvinner møter når det kommer til rusmiddelsykdommer. Derfor legger kampanjen vekt på hvordan avhengighet og kjønn er tett sammenvevd, gjennom ett konsept – «human empowerment», myndiggjøring av mennesker.  

Om Dianova

Dianova er en internasjonal frivillig organisasjon som består av foreninger og stiftelser over hele verden. Dianovas medlemsorganisasjoner bidrar til utvikling av individer, lokalsamfunn og organisasjoner gjennom flere forskjellige programmer og inngrep i sosial, helse og humanitær sektor.

 

Hovedtilknytninger

Dianova International har spesiell rådgivende status til Økonomisk og sosialt råd i FN (ECOSOC), er en registrert sivilsamfunnsorganisasjon i Organisasjonen for Amerikanske stater (OAS) og er offisiell partner i UNESCO. Dianova er også medlem av styrene i: konferansen for frivillige organisasjoner som har rådgivende forhold til FN (CoNGO), Verdensorganisasjonen for terapeutiske fellesskap (WFTC), komiteen for frivillige organisasjoner innen mental helse, og Wiens NGO-komité for narkotika (VNGOC).

 

For mer informasjon, kontakt

Montserrat Rafel Herrero, generaldirektør

Tlf. (34) 93 636 57 30

E-post: montse.rafel@dianova.org | Nett: www.dianova.org

 

 

Innspill til endringer i krisesenterloven

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er en av flere brukerorganisasjoner på rusfeltet. Vårt formål er å bidra med fag- og brukerkunnskap. Vi jobber for at alle med rusproblemer skal få de tjenestene de trenger når de trenger dem. 

Vår erfaring er at kvinner i rusmiljøer er sårbare for vold. Derfor støtter vi lovendringsforslagene og forslag om tiltak som kan sikre kompetanseheving og økt oppmerksomheten rundt problematikken og bedre tilbud.

Les også denne saken med vår representant Jenny Beate Kjønnås, eller last ned høringssvaret her.

Kvinner er mer utsatt for mishandling og grov mishandling i nære relasjoner enn menn. De er mer utsatt for seksuell vold. 9 av 10 ofre for partnerdrap er kvinner[1]. Risikoen for vold i nære relasjoner er også forhøyet for personer med rusproblemer[2]. De fleste undersøkelser av vold eller drap kommer frem til at ruslidelser er den viktigste psykiske helsefaktoren ved siden av antisosial personlighetsforstyrrelse[3].

Som brukerorganisasjon er vi opptatt av at personer med rusutfordringer skal oppleve fullt medborgerskap, uavhengig av hvordan problemene deres på det gitte tidspunktet fortoner seg. Et slikt medborgerskap er vanskelig å oppnå dersom helsevesenet diskriminerer. Derfor mener vi at må det sikres at behandling- og oppfølgingtilbudet alltid er tilgjengelig og har en forsvarlig kvalitet.

Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, inkludert kvinner med alvorlige rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Samtidig som loven har bidratt til å styrke de kommunale hjelpetilbudene til voldsutsatte viser en evaluering av krisesentertilbudet at tilbudet til rusavhengige kvinner er mangelfullt[4]. Fagpersoner i de kommunale tjenestene er usikre på hvor voldsutsatte med rus- og/eller psykisk helseutfordringer hører hjemme, og krisesentrene har ulike strategier og rutiner for hvordan de møter disse brukerne. Flere har ment at voldsfeltet og rusfeltet mangler forståelse for hverandre[5][6]. Noen krisesentertilbud tar inn alle, mens andre avviser brukerne og forsøker å henvise dem videre i systemet. Vi mener at det er særlig kritisk at dette skjer med såpass sårbare brukere.

Rio støtter derfor forslagene som kan sikre at rusavhengige kvinner som opplever vold får et mer tilgjengelig og tilpasset krisesentertilbud. Det vil da også være avgjørende at oppstart av substitusjonsbehandling er mulig ved sentrene, og det må finnes krisesentertilbud som ikke avviser rusavhengige kvinner også om de fortsatt bruker rusmidler. Gjennom en styrking av krisesentertilbud for kvinner med rusproblemer kan man også f.eks. ved følgeforskning oppnå økt kompetanse om problematikken i fagmiljøene, på volds- og rusfeltet.

 

[1] Barne- Ungdoms og Familiedirektoratet, ‘Vold i et kjønnsperspektiv’ (2010).

[2] Folkehelseinstituttet, ‘Rusbrukslidelser i Norge – forekomst og utvikling av alkoholavhengighet og andre rusbrukslidelser i Norge samt risikofaktorer og konsekvenser’ (2014).

[3] Helsedirektoratet, ‘Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse’ (2012).

[4] Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven’, Nova-rapport 19/2014.

[5] Sluttrapport til Helsedirektoratet, prosjekt Rus & Vold – et samarbeid mellom

Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Alternativ til Vold (2011).

[6]  Nasjonal rapport for prosjekt ‘From street to home’ (2014).

Rio representerte Dianova International på FNs narkotikakommisjon

Side eventet var arrangert av FN-kontoret for narkotika (UNODC), Helse- og omsorgsdepartementet, Regjeringen i Canada, Republikken øst for Uruguay (Uruguay), Republikken Estland, The Vienna NGO Committee on Drugs, The New York NGO Committee on Drugs, The Canadian Centre on Substance use and Addiction (CCSA) og The Community Addictions Peer Support Association (CAPSA).

Eventet var ledet av Rita Notarandrea fra CCSA og Gord Gardner fra CAPSA. Miwa Kato, FN-direktør ved operasjonell divisjon og Gilberto Gerra, leder for rusforebygging og helsegrenen ved FN-kontoret, åpnet med å si noe om stigma. Kato satt pris på innsatsen som var lagt ned i å addresse stigma ved forrige narkotikakommisjon (CND) og Gerra la vekt på at vi må kvitte oss med ignoransen og bytte ut den moralistiske tilnærmingen med en kunnskapsbasert.

Arctander var valgt som representanten for sivilsamfunnet av The Civil Society Task Force on Drugs og presenterte Dianova Internationals #QuitStigmaNow-kampanje som skulle øke oppmerksomheten om de ødeleggende psykiske og fysiske konsekvensene av stigma blant mennesker som sliter med rusavhengighet. Kampanjen tok sikte på å sette et søkelys på hvordan personer med rusavhengighet kan bli stigmatisert og diskriminert i ulike spesifikke settinger, med et fokus på media, helse- og omsorg og på arbeidsplassen. Kampanjen ble lansert i 13 land verden over og nådde ca. 3 millioner mennesker gjennom media og sosiale nettverk.

Kenneth sa videre at Dianova International er bekymret for det høye nivået av utfrysning, stigmatisering og selvstigmatisering mennesker sier de har opplevd som brukere av helse- og omsorgstjenester. Slike erfaringer er særlig urovekkende ettersom de skjer ved de stedene som har som formål å hjelpe. Blant andre konsekvenser, så unnlater folk å søke behandling i frykt for å bli stemplet som ‘narkoman’, eller de tar imot helsetjenester av lav kvalitet. Avhengighetsbehandling burde organiseres i et nettverk av tjenester som samhandler tett for å treffe de behovene brukerne måtte ha og redusere stigma. De burde bestrebe seg med å tilby adekvat informasjon, involvere brukerne i alle faser av behandlingen, styrke selvtilliten og jobbe for å øke den sosiale oppmerksomheten om rusproblematikk i samfunnet. Det er et særlig behov for å konfrontere oppfatninger om at folk med rusproblemer er voldelige eller umoralske.

Arctander foreslo at media gjør språklige endringer når de omtaler personer som bruker rusmidler. Det som blir sagt i media har en enorm innvirkning på hvordan disse menneskene ser seg selv og hvordan de blir sett av samfunnet. Først og fremst, burde reportere og journalister unngå stigmatiserende begrep som kobler “narkotikaproblemet” med vold, kriminalitet, omsetning og fattigdom. De burde unngå å bruke en alarmerende tone og forsterke stereotypier, og heller jobbe for å mer objektivt beskrive avhengighet uten moralsk fordømmelse. De burde også fokusere på omstendigheter som trigger rusutfordringer, som sosiale eller familiære faktorer, gruppepress, ulikhet og traumatiske erfaringer. Han konkluderte med å si at selv den mest velmenende personen kan ha unøyaktige oppfattelser om avhengighetsrelaterte forstyrrelser, eller bruker ord som bidrar til stigmatisering av andre. Derfor må vi undersøke vårt eget potensiale for å stigmatisere folk, endre språket og holdningene våre når det kommer til bruk av rusmidler og folk med rus- og avhengighetsproblematikk.

Godt oppmøte med delegater sett fra innlederplassen

Fra den norske regjeringen, støtter fagdirektør Torbjørn Brekke, innsatsen for å få en slutt på stigmatisering av folk som bruker rusmidler. Brekke snakket om norges erfaringer med å lytte til personer som har slitt med rusutfordringer og fastslo at dette har styrket Norge og redusert fordommer. Han avsluttet med å si at “stigma slutter med meg”.

Mr. Diego Olivera representerte Uruguay og instituttet for regulering og cannabiskontroll. Han understreket behovet for å snakke åpent og objektivt om rusbruk, og fokuserte særlig på cannabis ettersom Uruguay har legalisert og regulert cannabis. Olivera sa at, basert på implementeringen av sluttdokumentet fra FN-toppmøtet i 2016 (Ungass), må rusmiddelpolitikken være sentrert på mennesker og med et sterkt fokus på menneskerettigheter og folkehelse.  Han understreket behovet for å gjøre en innsats for endring og at vi må utvikle kraftfulle verktøy for å gjøre dette. Vi burde endre måten vi snakker på og lovverket. I den første paragrafen i Uruguays cannabislov, indikerer språket at cannabisregulering først og fremst handler om folkehelse og menneskerettigheter. Han la vekt på at vi må være forsiktige med å bruke ord og uttrykk som bringer oss nærmere stigmatisering og samtidig gjøre informasjon tilgjengelig for alle.

Mr. Ain Peil representerte de estiske myndighetene og fokuserte på rettshåndhevelsessiden av temaet. Som en av de viktigste interessentene, og som noen ganger er den profesjonen som skaper stigma, kan politiet være involvert i stigmareduksjon. Peil var særlig opptatt av at vi burde innføre henvisningssystemer og ulike programmer som kan hjelpe rusbrukere til å komme i kontakt med helse- og omsorgstjenester fremfor å få straffereaksjoner. Han anbefalte å få politiet involvert i å kjempe for løsninger på problemer, få alle på samme lag og inkludere ulike interessenter.

Finn Arctander og Kari Lossius i RIOs styre

Finn Arctander ble valgt som ny styreleder for RIO.

Arctander var daglig leder i Stiftelsen Fossumkollektivet frem til han gikk av med pensjon i 2017. Da hadde han ledet virksomheten i 11 år. Fra tidligere har han bred leder- og styreerfaring fra næringslivet, fra helse, miljøteknologi, bistandsarbeid i Asia og ideell sektor i Norge. 

Arctander har gjennom utviklingen av Fossumkollektivet vært med på en eventyrlig reise de siste årene, der han også har hatt god faglig støtte og drahjelp flere i RIO. Han ser at det er utfordringer i organisasjonen og uttaler etter årsmøtet at RIO nå må samle kreftene og trekke i samme retning. «RIO er en viktig aktør i rusfeltet med mange flotte og engasjerte ansatte og frivillige -og skal være det fremover. Dette skal vi få til sammen!», sier han.

Psykologspesialist Kari Lossius ble valgt inn som den andre eksterne styrerepresentanten i RIO. Kari er kjent som en av de beste fagfolkene i rusfeltet, bl.a. som lærebokforfatter, foredragsholder og tidligere klinikkdirektør ved Bergensklinikkene.

I tillegg til disse ble det valgt to vararepresentanter, Siv-Elin Reitan fra Narvik og Elin Larsen fra Trondheim. Med disse to i styret sørget årsmøtet for at styret i RIO er geografisk representativt.

Tone Irene Meisdalen gikk fra å være styreleder til styremedlem. Fredrik Nilsson fortsetter som styremedlem.  Begge er to frivillige som legger ned mye viktig arbeid for RIO.

Kenneth Arctander og Asbjørn Larsen hadde sittet ferdig sine to perioder og gikk av i går.  Begge takker for tiden i styret og gratulerer RIO med årsmøtet og nye gode styremedlemmer. 

Samarbeid om brukermedvirkning i russisk rusbehandling

I oktober arrangerte RIO og The Independent Narcologic Guild (ING) en konferanse i Moskva. Konferansen var del av et norsk-russisk samarbeidsprosjekt om å øke kunnskap om brukermedvirkning i Russland. Prosjektet bygger på den norske politikken om ‘Pasientens helsetjeneste’ og den russiske opptrappingsplanen ‘Strategi 2020’. Kenneth Arctander som til daglig er informasjonsanvarlig er prosjektleder. De øvrige medlemmene i arbeidsgruppen mellom organisasjonene er Virginie Debaere PhD  fra Universitetet i Ghent, Elvira Ikoeva fra ING, og Ruslan Isaev som er president for ING.

Vi hadde oversatt og gjort noen endringer på brukerundersøkelsene som Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomfører hvert år på norske rusinstitusjoner. Disse gjennomførte vi så på 100 ruspasienter fordelt på fire institusjoner i Moskva-området. Resultatene var for oss litt overraskende positive. Vi hadde også møter med brukerne på to av institusjonene og opplevde at de var så fornøyd som de ga uttrykk for i besvarelsene sine.  Uansett, vi skal for 2019 utvide til flere institusjoner og ta en gjennomgang for om vi har stilt de riktige spørsmålene. Samtidig når vi har diskutert dette med russiske fagpersoner, har de fortalt oss at brukere i Russland har veldig lave forventninger til rusbehandling, og forholdene utenfor behandling må tas med i betraktning i en vurdering av resultat på en brukerundersøkelse. 

Kenneth Arctander introduserer om pasientens helsetjeneste mens Elvira Ikoeva oversetter

Virginie Debaere legger frem resultatene fra brundersøkelsen mens Elvira Ikoeva oversetter

Ruslan Isaev innleder for ansatte og andre tilhørere.

Bente Røstad med et innlegg om alkoholisme. Elvira Ikoeva oversetter.

RIO-debatten ‘Lar under lupen’, en suksess.

RIO-debatten var ledet av Kenneth Arctander og Asbjørn Larsen og fulgte sitt vanlige format med et fagsymposium etterfulgt av en politisk debatt. Du kan se hele eventet her.

Dagen ble åpnet med et innlegg av statssekretær for Helse- og Omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke. Foto: Katrine Lunke, Apeland.

Innlederne i symposiumet vårt var professor Thomas Clausen, leder ved Senter for Rus- og Avhengighetsforskning (Seraf), Tommy Huseby, spesialrådgiver for KoRus-Øst, Ronny Bjørnestad, daglig leder for proLAR-nett og  Lars Tanum, seksjonssjef ved FoU-avdeling for psykisk helsevern på A-hus.

Kompleksiteten i LAR ble tydelig for oss alle. Husebye ba oss blant annet om ikke å glemme R’en i LAR og at tiltaksapparatene i kommunene måtte istandsettes til å ivareta dette behovet hos brukerne. Bjørnestad kritiserte LAR for ikke å være fleksible nok for pasientene når det kom til valg av medisiner. Tanum slo et slag for depotmedisiner og langtidsvirkende buprenorfin, mens Clausen ga oss en gjennomgang av historien til LAR og advarte mot en økende dødelighet forbundet med legemiddel-opioider. Asbjørn Larsen fra RIO brukte anledningen til å si at det vil være mange positive konsekvenser av å ta ibruk langtidsvirkende buprenorfin. Blant annet vil flere pasienter kunne slippe henteordninger og problemer og stress man kan erfare dersom man ikke kommer og henter legemidlene tidsnok en fredag for eksempel.

Fv: Tommy Husebye, Ronny Bjørnestad, Lars Tanum, Thomas Clausen, Maria Jahrmann Bjerke. Foto: Katrine Lunke, Apeland

I panelet deltok Sheida Sangtarash, helsepolitisk talsperson for SV på Stortinget og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, Seher Aydar fra Partiet Rødt og 1. vara for Bjørnar Moxnes på Stortinget, og Torill Eidsheim, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité for Høyre. I tillegg til politikerne deltok også lege Sverre Eika, professor emeritus Helge Waal, og Ronny Bjørnestad. Her ble både L’en og R’en i LAR diskutert. Øremerking av kommunale midler ble satt opp mot lokalt selvstyre og Sangtarash (SV) hevdet blant annet at det å øremerke midler til svake grupper ikke går utover kommunalt selvstyre. 

Eika og Waal fortsatte sin flammende diskusjon om liberal versus restriktiv forskrivning av legemidler til rusavhengige. Dette kan du lese mer om her og her.

Fv: Asbjørn Larsen, Kenneth Arctander, Sheida Sangtarash, Ronny Bjørnestad, Seher Aydar, Sverre Eika, Torill Eidsheim, Helge Waal.

Vi takker for en lærerik dag og ser frem til neste RIO-debatten.

RIO-debatten ble arrangert i samarbeid med Camurus AB.

Ny daglig leder i RIO.

Tommy Husebye overtar midlertidig roret i RIO etter Jon Storaas som har gått over i stilling som spesialrådgiver.

Tommy starter 4.3.2019 og kommer fra stillingen som spesialrådgiver i KoRus-Øst. Han har over 30 års fartstid fra ulike posisjoner i rusfeltet.

Tommy sier selv følgende: “Jeg gleder meg stort til å være med RIO i tiden fremover og håper å kunne bidra til at RIO styrker sin posisjon som slagkraftig talerør og medspiller for brukere og fagfolk fra hele rusfeltet”.

Tommy er engasjert frem til 1.3.2020.

Styreleder, Tone Meisdalen.

– Sier seg selv at det ikke fungerer å være inne til behandling i seks-åtte uker når du har ruset deg et halvt liv

 På vegne av Rusavdelingen ved UNN ledet Asbjørn Larsen, leder for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) i Nord-Norge, konferansen som gikk av stabelen onsdag og torsdag i forrige uke. På talerstolen var det alt fra brukerrepresentanter til psykologspesialister og professorer.
 
– Vi trengte et møtested for de forskjellige aktørene i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og det har vi ikke hatt på et regionalt eller landsdelsnivå. Så vi oppfattet at det var veldig viktig å få dette på plass, sier avdelingsleder for Rusavdelingen ved UNN, Ruben Sletteng.
 

GODT OPPMØTE: Det var knapt en tom stol å se da Nordlys var innom konferansen på torsdag. Foto: Trygve Grønning

 
Forbedringspotensiale
Siv Elin Reitan deltok på konferansen som brukerrepresentant for RIO og MARBORG. Hun er ikke i tvil om at dagens rusbehandling har forbedringspotensial, men stiller seg positivt til det nye pakkeforløpet som ble diskutert under konferansen.
 
– Hvis pakkeforløpene blir som de tenker og har lagt fram, så er det det beste som har hendt pasienten og de pårørende. Du får være med på å utforme din egen henvisning, og får være med på å påvirke din egen behandling på en helt annen måte. Det er få mennesker å forholde seg til, og du får en glidende overgang ifra før behandling, under behandling og ikke minst når du skal hjem, sier Reitan.
 
I 2016 fikk Helsedirektoratet  i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide pakkeforløp for psykisk helse og rus. Pakkeforløpet ble vedtatt i september i fjor, og implementeringen startet i januar i år. Tanken bak pakkeforløpet er å bidra til økt brukermedvirkning og bedre samhandlingen mellom pasient og behandler, men også mellom fagpersonene i TSB – både privat og offentlig.
 
Utfordrende
Implementeringen av pakkeforløpene har vært en krevende prosess for Helse Nord, men nå begynner ting å falle på plass.
 
– Det er brukt veldig mye tid på det. Vi har hatt flere titalls mennesker engasjert på ulike måter. Vi har brukt tida så godt vi har kunnet, og opplever at vi er i ferd å få på plass og rigget organisasjonen for å ta imot pasienter etter pakkeforløpene. Men det er et stort arbeid og vi forventer at vi må bruke månedene som kommer nå på å jobbe oss ordentlig inn i pakkeforløpene, sier Sletteng.
 
I fjor vedtok Stortingen å flytte narkotikapolitikken fra justis- til helsesektoren.Innføringen av pakkeforløpene er ikke en direkte konsekvens av rusreformen; alikevel kan innføringen av pakkeforløpene gjøre helsesektoren bedre rustet til å møte de nye utfordringene som måtte komme når reformen skal tre i kraft i 2021.
 
Må tenke mer helhetlig 
Kenneth Arctander har selv misbrukt rusmidler tidligere, men sluttet da han var 21 år. I dag er han 37 år og holder på med en doktorgrad i sosialt arbeid ved universitetet i Ghent.
 
Han har tidligere jobbet i barnevernet og spesialhelsetjenesten. I dag er Arctander informasjonsansvarlig i RIO. Han er veldig fornøyd med at politikerne har valgt å gjennomføre en rusreform, og tror det blir å gagne rusmisbrukerne.
 
– Dette er personer som trenger motivasjon, og som trenger å oppleve tilhørighet. De trenger å føle forståelse for problemet de har, forståelse for det de sliter med. Måten man gjør det på er ikke med politi og straff.
 
Til tross for at han mener rusreformen er et steg i riktig retning, er han ikke helt enig i hvordan den skal gjennomføres.
 
– Det er mange ting jeg ville gjort annerledes. Jeg ville for eksempel startet med lavterskels substitusjonsbehandling til personer som har alvorlig opiatavhengighet – det gjøres i altfor liten grad. Jeg ville hatt lavere terskel på all type behandling inkludert døgnbehandling og integrert ettervern. Jeg ville sørget for å få bygd ut integrert ettervern – som er total mangelvare i dag.
 
– Vi må tenke mye mer helhetlig enn det vi gjør nå. Rusbrukere har ofte veldig dårlig selvbilde og svak identitet som en konsekvens av dysfunksjonelle, brutte sosiale relasjoner. Det siste du trenger da er å lage systemer som legger opp til relasjonsbrudd, sier Arctander.

ENGASJERT: Kenneth Arctander var første mann på talerstolen. Foto: Trygve Grønning

 
Arctander mener at dagens rusbehandling er for kort. Det får han støtte i av Siv Elin Reitan.
 
– Det sier seg selv at det ikke fungerer å være inne til behandling i seks-åtte uker når du har ruset deg et halvt liv. Man må ha så mye, mye mer, sier Reitan.
Avdelingslederer for Rusavdelingen ved UNN, Ruben Sletteng, er enig i et det som skjer etter at pasientene skives ut er svært viktig.
– Viss pasientene som kommer tilbake til hjemkommunen ikke får tett oppfølging over tid etter utskrivelse så er det jo vanskelig å klare seg uten å bruke rusmidler videre. I spesialisthelsetjenesten ser vi for oss at viss disse pakkeforløpene fungerer som de skal så vil samhandlingen mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene bli bedre, slik at kommunene vet hva pasientene trenger når dem kommer tilbake og dermed er i bedre stand til å følge dem opp videre, sier Sletteng.
 
En trygg bolig, i et rusfritt nabolag, meningsfulle fritidsaktiviteter og muligheter for jobb og skole etter utskrivelse er noe både Sletteng, Arctander og Reitan trekker frem som kanskje det viktigste i et behandlingsforløp.
 
– Det krever ressurser. Det krever at kommunene faktisk prioriterer den her pasientgruppa høyere enn det de har gjort til nå. Jeg er bekymret for at pakkeforløpene også kommer til å medføre at mangler i kommunale tilbud blir avdekket i større grad. Særlig det her med mangel på gode botilbud, sier Sletteng.
 
Kontrollfunksjon
En annen bekymring Arctander har når narkotikapolitikken skal flyttes fra justis- til helsesektoren er hvordan rollen til de som jobber der kan endre seg.
 
– Jeg er litt redd for at når vi flytter justis inn i helse så blir plutselig helse en kontrolletat som skal disiplinere personer fordi at de bruker illegale rusmidler. Jeg tenker at vi må passe oss for å gå inn i det sporet.
 
Den bekymringen deler også Ruben Sletteng ved UNN.
 
– Hvis skillet mellom kontroll og behandling viskes ut, kan det føre til dårligere behandling for pasientene våre.
 
– Jeg er også litt bekymret for at vi får inn mange pasienter inn i spesialisthelsetjenesten fordi de er tatt med brukerdoser av illegale rusmidler, men som ikke nødvendigvis har en alvorlig ruslidelse. Viss vi skal ivareta den gruppen der i tillegg til de som har de alvorlige rus- og avhengighetslidelser, så er jeg bekymret for ressursbruken rundt det – at vi tar ressurser ifra de som kanskje trenger det mest og har de alvorligste problemene, og flytter de over til de som kanskje ikke trenger oppfølging av spesialisthelsetjenesten. Også blir jeg jo særlig bekymret når jeg hører at man ikke tenker å tilføre ressurser når helsetjenesten skal overta den her type oppgave, slutter Sletteng