Politikerne var ikke modne for rusreformen

Ifølge Stat & Styrings redaktør, Arild Aspøy, strandet regjeringens rusreform fordi Rusreformutvalget ignorerte de politiske realitetene, og var for progressive. 

Først, er det feil at utredningen var et haleheng til sekretariatet.

Dernest, det er viktig å analysere havariet. Aspøy baserer seg på en artikkel av Stine Hesstvedt i Stat & Styring (2021) som undersøker hvordan myndighetene styrer offentlige utredninger gjennom mandat, oppnevninger og sekretariat. Hun vil bidra til “økt forståelse for hvordan kunnskapens politiske betingelser blir til og varierer innenfor det norske systemet.”.

Aspøys oppfatning om at utvalgets syn på straff mot rusbrukere kolliderte med stortingets, er ikke feil. En analyse må imidlertid inkludere de politiske realitetene.

Et stortingsflertall som inkluderte AP, muliggjorde regjeringens arbeidet med å flytte samfunnets ansvar for reaksjoner på bruk og besittelse av ulovlige rusmidler, fra justis- til helse. Deretter bandt FrP seg til reformen i Granavolden-erklæringen. 

Alt endret seg da FrP forlot regjeringen som valgte å hente en IS-assosiert kvinnelig flyktning med sitt syke barn fra Syria. AP på sin side snudde ryggen til egen politikk på landsmøtet i 2021. 

Aspøy tror Jonas Gahr Støre ser på straff som moralsk fordømmelse, og setter dette opp mot utvalgets syn om at straff ikke har noen funksjon. Sannheten er at utvalget definerte straff som samfunnets sterkeste virkemiddel for fordømmelse av uønskede handlinger og at straff må solid begrunnes. Den ruspolitiske begrunnelsen har vært at straff fører til merkbart redusert bruk. Derfor gjennomgikk utvalget foreliggende forskning for å se om det fantes belegg for å hevde en slik sammenheng. 

Det gjorde det ikke.

Dette betyr ikke at utvalgets syn på straff er kontrært. Stortinget har vedtatt at skadefølgeprinsippet skal legges til grunn for kriminalisering av uønskede handlinger, som betyr at handlinger som skal strafflegges må skade andre enn personen selv. Det “nye” i rusreformforslaget, var imidlertid at disse kriminaliseringsprinsippene anvendes nøkternt på de minst alvorlige narkotikalovbruddene. Uansett, så var det regjeringens mer konservative forslag som falt. Utvalget anbefalte nemlig romsligere mengder avkriminaliserte rusmidler og ingen sanksjoner mot brukere.

Følger vi Aspøy, måtte vi ha foreslått straff mot rusbrukere, eventuelt straff-fritak for rusavhengige. En slik modell ville vært faglig uaktuelt gitt allment anerkjente rettsstatlige prinsipper. Om mandatet var mer åpent, ville kanskje enkelte medlemmer i utvalget (som meg) ha foreslått avkriminalisering av omsetning av mindre mengder ulovlige rusmidler. 

Konklusjonen må være at at regjeringen faktisk utnyttet handlingsrommet i forkant og etterkant av utvalgets arbeid og rammet kunnskapsproduksjonen inn i en konservativ politikk. 

I sum kan vi si at Norge i denne sammenhengen ikke var modent for endring. Det betyr ikke at fagpersoner skal produsere kunnskap som går på tvers av deres faglige vurderinger. 

Demonstrasjoner til støtte for rusreformen 2. juni kl. 18

3. juni skal Stortinget voteres over rusreformen. Regjeringspartiene, SV, Rødt og MDG vil ha avkriminalisering for alle. Dette støttes av Verdens helseorganisasjon, og samtlige FN-organer.

FNs barnekomite har anbefalt Norge å slutte å behandle barn og unge som bruker ulovlige rusmidler som kriminelle. Frp vil videreføre straff for alle,mens Sp og Ap har tatt til orde for en modell som innebærer ulikhet for loven og ytterligere stigmatisering av rusavhengige.

Vi kan ikke akseptere en politikk som skiller mellom «verdige» og «uverdige», og de som «fortjener hjelp» og som «fortjener straff».

Ingen kan dokumentere at straff forebygger rusproblemer, men det er godt dokumentert at det skader og rammer sosialt skjevt.

Sammen med en rekke andre organisasjoner, politiske partier og ungdomspartier sier vi klart og tydelig fra om at politikerne må stoppe stigmatiseringen og vedta en rusreform for alle.

Møt opp du også i Oslo, Bodø, Trondheim eller Bergen.

Sjekk Rusreformforalle.no for informasjon om alle arrangementene.

Nytt styre valgt på RIOs årsmøte 2021

Den 27. mars ble det avholdt årsmøte i RIO. Det ble valgt nytt styre, valgkomité og gjort vedtektsendringer. Nye vedtekter finner dere her. Årsmøteprotokoll finner dere her.

Valgkomiteens innstilling stil styret ble enstemmig vedtatt og disse ble valgt:

Styreleder:       Finn Arctander er økonomiutdannet og sosialfaglig utdannet, har vært styreleder i to år for RIO og har lang erfaring som administrerende direktør og med styreverv i mellomstore virksomheter

Nestleder:        Kari Lossius er psykologspesialist, har vært styremedlem i RIO i to år og har lang fartstid som fagperson og leder på rusfeltet.

Styremedlem:   Siv Elin Reitan har lang erfaring som frivillig og som ansatt i RIO. Hun er undertiden daglig leder for Marborg sin Cafe Exit i Narvik.

Styremedlem:   Mohammed Hersi har stiftet brukerorganisasjonen MIO (Minoritetenes Interesseorganisasjon og er en person med ett brennende engasjement for minoriteter på rusfeltet. Han har også vært frivillig i RIO over en periode.

Styremedlem:  Heidi Hansen har lang fartstid i RIO og har jobbet mye gatenært.

Varamedlem:   Kjetil Haare er medlem med brukererfaring som har stor interesse for å delta og videreføre det bra arbeider RIO gjør.

Varamedlem:   Maha Ali er medlem og frivillig som kan tilføre mye til RIO spesielt når det kommer til kvinner med minoritetsbakgrunn.

De som ikke var på valg og som sitter i styret er: Tom-Kristian Tommen Hermo, Karl Olaf Sundfør (ansattes representant), Fredrik Nilsson (vara til ansattes representant).

RIO-debatten: Rusreformen og ungdom 25. februar 12-15

Regjeringen legger frem sitt forslag til rusreformen for Stortinget i februar. Vi ser frem til dette og vil bidra til diskusjonene om forslagets innhold.

Rusreformen er avkriminalisering av befatning med illegale rusmidler til eget bruk.

Mange er opptatt av hva rusreformen vil bety for ungdom. Utvalgets forslag går i korte trekk ut på at alle som blir pågrepet med illegale rusmidler vil få et pliktig oppmøte hos en tverrfaglig rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen som innehar medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, barnevernfaglig og erfaringskompetanse. Der vil man få en generell fraråding og informasjon som kan være nødvendig, om forbudet, og om rusmiddelproblematikk. Deretter vil man få tilbud om kartlegging med sikte på videre oppfølging, hjelp eller behandling.

RIO mener dette er mulighet for å komme i dialog med ungdom tidlig, og gi informasjon som kan gjøre at de tar gode valg for egen helse. Vi tror ikke at straff og sanksjoner er gode forebyggende tiltak overfor sårbare ungdom som er i risikosonen for å utvikle rusproblemer. Dette er et tema som har mange sterke meninger og enkelte kritiske røster mener at rusreformen svikter ungdom som trenger sanksjoner eller et “ris bak speilet” for ikke å bruke illegale rusmidler.

RIO-debatten 25. februar kl. 12-15 handler denne gangen om ungdom og regjeringens forslag til reform. Følg denne lenken for å delta på Zoom.  Arrangementet strømmes også på våre Facebooksider.

Program

Faglig del

Åpning og introduksjon ved Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO og medlem av Rusreformutvalget

Regjeringens forslag ved Rusreformutvalgets sekretariatsleder, Tore Sørensen

Psykolog, Rebekka Lossius

Jurist og nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust

Jurist og medlem av Rusreformutvalgets sekretariat, Alf Butenschøn Skre

PhD-stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge, Anna-Sabina Soggiu

Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Moses Deyegbe Kuvoame PhD

Politikerpanel

Oppdateres fortløpende

Paraplyorganisasjonen Preventio godt tatt imot

Den 21. 01.2021 hadde Preventio sitt lanseringswebinar med innlegg fra flere faglige autoriteter og politikere med mye makt på rusfeltet.

Leder for interimsstyret i Preventio og daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, ledet oss gjennom dagen og takket alle som deltok og alle som fulgte med på Zoom og på Facebook.

Preventio vil være en paraplyorganisasjon for progressive organisasjoner på rusfeltet. Den skal styrke disse organisasjonene med administrativ bistand og vil jobbe for gode vilkår for disse organisasjonene, og sørge for representasjon i internasjonale fora.

Preventio mottok gratulasjoner og innlegg fra:

Kari Lossius, psykologspesialist

Willy Pedersen, professor

Hedda Gjertsen, professor

Sverre Nesvåg, professor

Nicholas Wilkinson, SV

Carl-Erik Grimstad, Venstre

Sofia Rana, Rødt

Kamzy Gunaratnam, AP

Mats Kirkebirkeland, Høyre

Kristoffer Robin Haug, MDG

Se de nye nettsidene til Preventio her.

Følg Preventio på Facebook her.

Les vedtektene her.

RIO oppfordrer organisasjoner som ikke er kommersielle eller offentlige og hvis formål samsvarer med Preventio sitt formål, om å søke opptak.

Ønsker din organisasjon å melde seg inn i Preventio? Send en epost til styreleder Kenneth Arctander Johansen på kenneth.arctander@rio.no

Sammen er vi sterke.

RIO medlem av Vienna NGO Committee on Drugs

Siden siste halvår i 2020 også medlemmer av The Vienna NGO Committee on Drugs (VNGOC).

VNGOC er et viktig bindeledd mellom ikke-statlige organisasjoner og internasjonale kontorer og organisasjoner som er involvert i narkotikapolitikk: FNs Narkotikakommisjon (CND), Det Internasjonale Narkotikakontrollstyret (INCB) og FN-kontoret for Narkotika og Kriminalitet (UNODC).

-RIO ser frem til videre arbeid og utvikling i spørsmål om internasjonal narkotikapolitikk, sier daglig leder i RIO Kenneth Arctander Johansen

Kenneth Arctander delivering key note speech at the commission on narcotic drugs
RIO er medlem i International Drug Policy Consortium

Fra og med 2021 er RIO medlemmer i IDPC som er et globalt nettverk bestående av 192 organisasjoner med ulikt fokus relatert til produksjon, smugling og bruk av rusmidler. IDPC ønsker en objektiv og åpen debatt vedrørende effektivitet, retning og innhold i nasjonal og internasjonal narkotikapolitikk. Videre så ønsker organisasjonen en kunnskapsbasert ruspolitikk som er effektiv når det kommer til å redusere skade som følge rusmidler.

-Vi ser frem til et godt samarbeid om internasjonal narkotikapolitikk, sier daglig leder Kenneth Arctander Johansen.

 

 

RIO forventer en grundig gjennomgang av pasientutskrivinger under pandemien

RIO varslet allerede 13. mars om farene ved å skrive ut ruspasienter på grunn av koronatiltak, men opplevde ikke å bli hørt.

VG avslørte i helgen at minst 77 pasienter ble skrevet ut fra ulike tiltak mot sin vilje. Flere av pasientene og deres pårørende kontaktet oss for å melde sin bekymring, noe vi brakte videre til helsemyndighetene. Dessverre var svaret vi fikk fra ulike aktører, både fra det offentlige og fra sivilsamfunnet, at denne informasjonen ikke var riktig.

Flere helseforetak bekrefter nå gjennom media at informasjonen om at flere ruspasienter ble skrevet ut for å frigjøre kapasitet ved ulike sykehus, allikevel stemmer. RIO forventer som en følge av disse avsløringene en grundig gjennomgang av hva som faktisk har skjedd, og om tallene kan være enda høyere enn VG har avdekket. Dette er spesielt viktig for at det da kan utarbeides en beredskapsplan for eventuelle lignende hendelser i fremtiden.

Dette må aldri få skje igjen.

Eva Pay blir rådgiver i RIO

Eva Pay er rådgiver i RIO siden 1.januar 2021, med nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt.

Hun har frem til nå fungert som assisterende regionsansvarlig i Sør-Øst.

Pay er sosionom og har bred erfaring fra ulike verv, inkludert styrearbeid.

“Jeg gleder meg veldig mye til mer ansvar og nye utfordringer. Jeg er stolt av organisasjonen RIO har blitt og ser fram til å bidra til videre utvikling av RIO”, sier Eva Pay.

Minority report: RIO-rapporten om minoriteter på rusfeltet

Her kan dere lese RIO-rapporten ‘Minority report’ om minoriteter på rusfeltet.

Rapporten er skrevet av Dagny Adriaenssen Johannessen, Eva Pay og Mohammed Hersi.

Sammendrag

Det er behov for mer kunnskap om minoriteter med rusutfordringer. Disse menneskene står overfor utfordringer som dagens helsevesen ikke er rustet til å håndtere. De erfarer stigmatisering og diskriminering i stor samfunnet, på bolig- og arbeidsmarkedet, og i møte med helsevesenet. Gruppen opplever at tjenestene på rusfeltet og de som jobber der har begrenset forståelse for kulturelle, åndelige og språklige variasjoner. Mange synes det er vanskelig å være åpne om traumatiske erfaringer og opplever at helsevesenet ikke har nok kompetanse til å hjelpe dem med å håndtere traumer de har fått på grunn av krig og flukt.

Lanseringswebinaret kan ses i sin helhet her:

For å sette et søkelys på dette gjennomførte RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet den 13. oktober 2020 RIO-debatten: Minority Report. Debatten er bakteppet for undersøkelsene knyttet til minoriteter med rusutfordringer i denne rapporten. For å få mer kunnskap oppsummerte vi innleggene fra RIO-debatten og gjennomførte samtaler med nøkkelpersoner som mottar eller har fått behandling for rusutfordringene sine. Vi gjennomgikk også nyere norsk og internasjonal forskning på tematikken.

Temaene som kom fram i innleggene på RIO-debatten var spesielt knyttet til utenforskap, diskriminering, marginalisering og ensomhet, og hvordan dette påvirker minoriteters mentale helse og sosiale forhold negativt. For å motvirke de negative konsekvensene for minoriteter må tjenestene gjøres mer tilgjengelig, både språklig og kulturelt. Dessuten er det behov for holdningsarbeid i helsevesenet, politiet og storsamfunnet. Menneskene som arbeider i offentlige tjenester må få økt kompetanse om minoriteters perspektiv og ut fordringene mange minoriteter står i, som traumeopplevelser, marginalisering og urettferdigbehandling.

I samtalene med nøkkelpersonene kom det fram at kunnskap, tillit og tilgjengelighet til tjenestene oppleves som mangelfulle. Videre var manglende tilhørighet og følelse av utenforskap et gjennomgående tema. Utenforskapet ble beskrevet som årsak til, og konsekvens av, rusutfordringene deres. Språkbarrierer ble trukket frem som en viktig faktor for hvorfor en del minoriteter opplever møtet med hjelpeapparatet som både utfordrende og forvirrende. Noe som skaper en høy terskel for å søke hjelp. Samtidig er det vanskelig å nyttiggjøre seg hjelpen når man ikke forstår, eller kan uttrykke seg godt.

Gjennom samtalene kom det også frem at det å ha en problematisk bruk av rusmidler ofte er tabubelagt i minoritetsmiljøer. Mange kvier seg derfor for å snakke om dette med andre. Det kan se ut til at dette henger sammen med manglende kunnskap om rus. Presset til å representere ens egen kultur på en akseptabel måte utad kan dessuten hindre mennesker i å snakke om rusproblemene sine i frykt for å miste tilhørigheten sin i minoritetsmiljøet. Dette kan naturligvis være ekstra utfordrende for de som i tillegg føler utenforskap i det norske samfunnet.

Hovedfunnene fra tidligere forskning internasjonalt viser at minoriteter opplever diskriminering og stigmatisering i helsevesenet i større grad enn majoritetsbefolkningen. Slike opplevelser påvirker minoritetsbefolkningens mentale helse, fysiske helse, bruk av rusmidler og tilgang til helsetjenester negativt. Opplæring og holdningsarbeid blant helsepersonell og andre offentlig ansatte blir presentert som virkningsfulle tiltak for å motvirke diskriminering og stigmatisering. Kulturtilpassede tiltak viser blandet effekt, mens helsetjenester som er spesielt utviklet for minoritetsgrupper frarådes. Minoritetsbefolkningens mentale helse har vært utforsket i mindre grad enn majoritetsbefolkningens. Denne skjevheten har imidlertid begynt å endre seg de siste ti årene, og er i ferd med å bli mer proporsjonal. Hovedfunn fra nyere forskning i Norge viser at det er mindre bruk av både alkohol og cannabis blant minoriteter sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Samtidig opplever minoriteter i større grad negative konsekvenser og kriminalisering knyttet til bruk av rusmidler. Alvorlige psykiske lidelser, som PTSD, er mer utbredt blant minoriteter fra ikke-vestlige land, enn i majoritetsbefolkningen i Norge. Det er sannsynlig at dette kan knyttes til utenforskap, diskriminering og dårlige sosioøkonomiske forhold som minoriteter ofte opplever. Selv om en del av den tidligere forskningen ikke omhandler minoriteter med rusutfordringer spesielt, er det grunn til å påstå at minoriteter som sliter med rus i tillegg har utfordringer knyttet til det å være etnisk eller seksuell minoritet.

Det er godt dokumentert at minoriteter blir diskriminert på bolig- og arbeidsmarkedet, i storsamfunnet og i møte med helsevesenet. For å kunne finne løsninger på dette problemet og bekjempe utenforskap og diskriminering, er det derfor behov for å få mer kunnskap om hvorfor diskriminering av minoritetsgrupper skjer i det norske samfunnet.

BASERT PÅ INNHOLDET I DENNE RAPPORTEN VISER DET SEG ET BEHOV FOR:

• At politiet registrerer alle ransakinger og identitetssjekker selv om det ikke blir funnet noe, og at personer som blir ransaket eller identitetssjekket får en kvittering

•At rusreformen gjennomføres og at politiets særlige innsats mot områder med høy minoritetsandel evalueres

• At flere minoriteter og minoriteter med egenerfaring ansettes i tjenestene

• At organisasjoner som jobber for minoriteter involveres i utviklingen av tjenestene

• At kulturintervju benyttes i møte med minoriteter som oppsøker hjelp

• At det etableres integrerte forvern til rusbehandling som i tillegg innehar multikulturell kompetanse

• At informasjon om mental helse og rusproblematikk, rettigheter, lovverk, oppbyggingen av offentlige tjenester, og hvordan man får hjelp, gjøres tilgjengelig på flere språk

• At informasjon om tiltaksapparatet inkluderes i integreringsprosessen

• At det gjennomføres et kompetanseløft om minoritetsbefolkningens mentale helse, traumeopplevelser og sosiale problemer i tjenestetilbudet

• At tiltak som bidrar til at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn kan følge undervisningen og føle tilhørighet styrkes

• At det legges mer ressurser i å gi god hjelp til minoriteter som bor i distriktene og mindre byer, slik at ikke så mange føler behov for å flytte til storbyene