Dagbladets “post-faktiske” ruspolitikk

Det er hyggelig med internasjonalt engasjement på det norske rusfeltet, men samfunnsdebattantene burde ikke la fakta forsvinne i begeistringen av å møte en rik meningsfelle.

Først, for å unngå eventuelle misforståelser, vil jeg meddele at jeg støtter avkriminalisering etter «Portugal-modellen». Jeg vil også ha mer lavterskel substitusjonsbehandling som er integrert med det øvrige tiltaksapparatet, bedre kapasitet på behandling og bedre ettervern.

Så til saken. Debattredaktør i Dagbladet, Aksel Braanen Sterri, publiserte 2. desember en kommentar og et intervju han har gjort av milliardæren Richard Branson da han var i Norge. «Sir» Branson har de siste årene engasjert seg i narkotikapolitikk og er et av de sentrale medlemmene i den såkalte «Global Commission on Drugs», som jobber for narkotikareform. I intervjuet kommer Branson med flere uttalelser som ikke stemmer, og som det er bemerkelsesverdig at Sterri ikke korrigerer verken i intervjuet eller i teksten. Det er likevel uheldig om disse påstandene blir stående uimotsagt, og like viktig å gi et mer riktig bilde. Under følger noen av påstandene med mine kommentarer.

«Norge har en av de verste heroinepidemien i verden.»

Dette er feil. EMCDDA opererer med estimater på at Norge har 9015 høyrisiko opiatmisbrukere mot eksempelvis Italias 203 000, Storbritannias 330445 og Portugals 31858. Sett opp mot populasjonen i de ulike landene gir dette Norge en score på 2,68, Italia 5,16 Storbritannias 8,06 og Portugal 4,86. Norge har mindre problematisk opiatbruk enn de overnevnte landene. Ikke engang på sprøytebruk ligger vi høyest.

«Norge mister flere av overdoser enn nesten noe annet land.»

Norge hadde 221 overdosedødsfall i 2015 og 289 narkotikarelaterte dødsfall (her regner man blant annet med selvmord). Dette er altfor høyt, og dypt tragisk. Samtidig er slike rangeringer av land problematiske, noe Waal & Gossop beskriver godt. Blant annet er det ulik praksis på hva landene registrerer som overdosedødsfall. I flere land dør rusavhengige av andre årsaker enn overdoser sammenlignet med Norge. Dette kan være et resultat av at vi har et bedre helsevesen enn enkelte andre land. Noen land baserer seg kun på politistatistikk mens andre bygger på flere statistikker. Og enkelte land har rett og slett mangelfulle rapporteringsrutiner. Da EMCDDA sammenlignet narkotikarelatert dødelighet mellom land i 2008 kom Norge dårlig ut, men Portugal kom ikke langt etter. Da man kombinerte 2007-tallene med dødelighet av AIDS hos rusavhengige, kom Portugal dårligere ut enn Norge (og de fleste europeiske landene bortsett fra Luxembourg og Estland).

«Det ble færre innbrudd fordi Portugal tilbød brukerne heroin.»

Portugal har ikke heroinassistert behandling.

«I stedet etablerte de egne steder der folk kunne ta stoffet sitt under overvåkning»

Portugal har ikke engang sprøyterom. De planla å etablere sitt første sprøyterom i 2016 i Alta de Lisboa. Men direktøren ved direktoratet for intervensjoner ved rusavhengighet (SICAD), João Goulão, uttalte nylig at det ikke gir mening i å etablere slike sprøyterom. På den annen side har Portugal et, relativt til Norge, godt utbygget lavterskel substitusjonsbehandlingsprogram med 18 enheter.

«De (Portugal) har fått slutt på at folk får HIV eller hepatitt av skitne nåler.»

Skadereduksjonstiltakene i Portugal bidro til redusere en av de verste HIV-epidemiene i Europa, men de har langt høyere HIV-rate enn for eksempel Norge. De har også en av de høyeste hepatitt C-ratene i Europa.

«De har redusert heroinbruken med 90 prosent.»

Befolkningsstudier viser en liten økning i heroinbruk både i befolkningen som helhet og blant unge voksne (18-34 år), men tallene er så små at det ikke er mulig å se om det er noen reell økning. Uansett vanskelig å finne spor av en 90 prosent nedgang.

«Norge må ha heroinassistert behandling for å ta knekken på heroinproblemet.»

De fleste er enige i at heroinbehandling er et marginalt tilbud som vil nå 1-2% av heroinbrukerne. Selv i de landene som har innført slik behandling, utgjør de en liten andel av behandlingstilbudet –rundt 2500 personer i hele Europa av en behandlingspopulasjon på 700 000 i 2012. Effekten er sammenlignbar med ordinær metadonbehandling og vil slå positivt ut for en liten gruppe, men det vil ikke «ta knekken på heroinproblemet».

Sterri skriver også at overdosedødsfallene falt i bakken sammen med forekomsten av HIV etter avkriminaliseringen i Portugal. Kilden hans er en kronikk av Bård Standal. Det er problematisk å måle dødelighet før- og etter reformen ettersom vi mangler data til å gjøre dette. Portugal begynte for eksempel ikke å registrere «rene» overdosedødsfall før 2010. Uansett, de dataene de har kan tyde på en reduksjon i dødelighet fra 1999 og frem til i dag (reformen var i 2001). Trolig er dette et resultat av utbyggingen av behandlingsapparatet fremfor selve avkriminaliseringen, men en lignende trend kan også ses i sammenlignbare land som Spania og Italia.  Portugal ser ut til å klare seg like bra, og litt bedre enn disse landene.

Jeg tar utviklingen av det norske rusfeltet på dødelig alvor. Vi har mange tusen brukere i risikosonen og en overdosedødelighet vi ikke kan leve med. Avkriminalisering er riktig vei å gå. Og man trenger ikke så mange pragmatiske argumenter for det, de moralske holder lenge. Et mer rettferdig system gir systemet en legitimitet det mangler i dag. Det pragmatiske argumentet for Portugal-modellen er at vi har lite tilpassede verktøy til å håndtere folk som sliter med rusavhengighet, der vi blant annet setter narkomane i gjeld (!) og at for mange som trenger behandling forblir ubehandlet. Men de politiske seirene vinner vi med argumenter forankret i virkeligheten. Ingenting blir bedre av at Dagbladet sprer faktafeil fra en milliardær på Norgesturné, selv om de er aldri så enige med ham politisk.

top

Kontakt oss

Politikere, byråkrater, fagpersoner, brukere, pårørende, journalister og alle andre kan ta kontakt med oss for opplysninger og rådgivning.

Postadresse
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Postboks 6609, St. Olavs plass, 0129 Oslo
post@rio.no

Fakturaadresse
Postboks 29, 1401 Ski
regnskap@rio.no

Følg oss